Rapport fra valgvaken

LilleNille var gjest på en privat valgvake på mandag. En vindrikkende, en variert forsamling heiet på ulike parti og regjeringsalternativ. LilleNille og tre av hennes venninner smilte mest, men Høyres og SVs sympatisører ikke var like høyt oppe under opptellingen. LilleNille koser seg over at brumlebassen Lars Sponheim har fått en stortingsgruppe med mange partivenner. Gruppemøtene i Venstre kan i fremtiden ikke bli gjennomført i en telefonkiosk. Det var i seg selv verdt en skål.

LilleNille var i den posisjonen at Venstre var viktigst i valget. Regjeringsdeltakelse med hånelige Kristelig Folkeparti har aldri vært viktig for Nille. Tvert imot er det en viss fryd over at Kjell Magne endelig er ferdig i politikken. Det gjør heller ikke mye at mørke Dagfinn ikke blir i regjeringen særlig lenge. Vinen smaker mye bedre uten en bitter KrF-smak.

LilleNille er også utrolig glad i Ine Marie Eriksen. Hun forblir fortsatt stortingsrepresentant. Dermed vil det være politikere som fortsatt kjemper for mer valgfrihet og en bedre skole. Ine Marie var absolutt verdt en skål, egentlig to, men det skal en ikke si høyt.

Den store diskusjonstemaet under valgvaken var det urettferdige valgsystemet. Med svært få stemmer i nord kom Venstres Vera Lysklætt inn på Stortinget. Hun hadde færre stemmer enn LilleNille har topper. Gledelig for oss Venstre-sympatisører, men sikkert utrolig bitter for de som ble utkonkurrert på grunn av den nye valgloven. LilleNille tok en skål for Vera, men ble møtt av mishak fra de andre deltakerne. Valgsystemet er ikke rettferdig. En stemme er ikke en stemme, men så lenge LilleNilles parti tjener på det er det ikke farlig. Det hadde vært verre om Ivar, altså Carl I Hagen, fikk utteling på grunn av valgsystemet.

Det ble en morsom, en spennende mandag. Litt mye vin og litt mange Venstre-stemmer. Det kjennes i hodet i dag, men av og til kan bakrusen være herlig. Og det er den i dag.