Stemmen

LilleNille har i lengre tid hatt kontakt med ei jente som jobber i en radiokanal. I ganske lang tid har vi sendt meldinger til hverandre om dagligdagse ting, alt fra dagens gjøremål til spørsmål fra serien Frustrerte fruer. Det har vært sendt hyggelige meldinger, men Nille har liksom ikke tenkt mye på denne jenta før i går. Ja, litt i natt og litt i dag også, men verst var det i går.

Gårsdagen var spesiell. Ikke fordi LilleNille gjorde spesielle ting, men under inntak av visdom fra en av bøkene som må leses i forbindelse med studiene kom stemmen. Mens LilleNille satt godt tilbakelent i stolen kom jentas stemme på radioen. Innslaget var godt nok, men stemmen var spennende, livlig og helt forskjellig i forhold til det Nille hadde tenkt på forhånd. LilleNille har sikkert hørt radioreporteren på radio mange ganger, men først i går gikk det opp et lys. Den personen virker kjent, selv om stemmen, dialekten og leken med ord var totalt ukjent, totalt fremmend. For en opplevelse! Tenk å ha kontakt skriftlig kontakt med en person, se noen bilder og etter lang tid kommer stemmen smygende. Så varm, så flott. Mmmm. Det ble en halleluja opplevelse, selv om Nille ikke bruker å ty til kristne virkemidler eller kristne uttrykk. Halleluja-ordet føles som et rett uttrykk i denne forbindelsen.

Stemmen er et rikt, sterkt og godt virkemiddel. Ord og bokstaver i skriftlig form blir smått i forhold. Bilder likeså. Det er stemmen som er viktig. Stemmen kan gi gåsehud, stemmen kan forbause og stemmen kan overraske. Muntlig fremstilling av ord, muntlig lek med ord har fått en ny betydning. Det måtte en radioopplevelse for at LilleNille skulle våkne, og heretter vil stemmene være langt viktigere virkemiddel enn det Nille hat trodd var mulig.