En misforstått likestillingskamp

LilleNille er glad hun aldri ble frisør. Før, altså i gamle dager, på midten av 90-tallet hadde LilleNille et ønske om å bli frisør. Flere venninner måtte i stolen. LilleNille var klar med saksen, men resultatene ble aldri spesielt bra. I alle fall sørget ikke hobbyen for nok lommepenger. LilleNille angrer ikke på at hobbyen forble hobby. I hvert fall ikke etter at likestillingsombudet vil regulere prisfastsettingen av denne tjenesten.

Nå er det ulovlig med en frisørpris for kvinner og en for menn. Prisen skal være kjønnsnøytral. Etter Likestillingsombudets syn må prisen ta utgangspunkt i den tjenesten som tilbys, ikke om kunden er kvinne eller mann. Tidsbruk, vil etter Likestillingsombudets syn, være et egnet og kjønnsnøytralt kriterium for prising.

LilleNille syns en pris for kvinner og en pris for menn reflekterer tidsbruken på en god måte. Mange menn har mindre hår. De som likevel har litt hår krever ikke en spesiell avansert behandling. Selvfølgelig skal ikke LilleNille ta alle menn under samme kam, men tilbakemeldingene fra frisørene på ombudets innblanding tyder på at et flertall er enig med LilleNille. Det er på tide noen roper ut at dette er en misforstått likestillingskamp!!!

Hver frisørsalong bør kunne fastsette prisene slik de vil. Også blir det opp til oss som kunder å velge den rette salongen. LilleNille tror ikke Likestillingsombudets inngrep vil få store negative konsekvenser. Ikke for oss jenter i alle fall. Verre er det for mennene som må betale noen hundrekroninger ekstra fordi det skal være kjønnsnøytral prising.