En bønn for deg

Det finnes en fjernsynskanal som heter Visjon Norge. Navnet på kanalen virker forlokkende, men innholdet står til stryk karakter. LilleNille så på et av programmene i to minutter, og det var de verste tominuttene i denne jentas unge liv.

I godstolen satt en mann som lignet en cowboy. Han hadde en merkelig dialekt, en slags blanding mellom norsk og amerikansk. De øverste kjorteknappene var åpen. Det var bare cowboyhatten som manglet. LilleNille var sikker på at hun så en moderne cowboyfilm, riktig nok uten pistoler, cowboyhatt og revolvermenn. Så feil kan en ta.

Han som ledet programmet, den blonde cowboyen, kom med bønneemner til folk som gjennom fri vilje har sendt brev om sine problem til fjernsynskanalen. I løpet av minuttene LilleNille så på kanalen hadde cowboyen bedt for folk som hadde kreft, alkoholproblem, økonomiske problem og gikt. Det gikk fort i svingene og Jesus-navn ble nevnt raskere enn LilleNille klarer å blunke. Halleluja.

Det er for så vidt forståelig at de med store problem gjør alt de kan for å få et enklere liv. Alt skal prøves for å få sykdommene eller problemene under kontroll, men kort, useriøs TV-bønn hjelper ikke mot kreft, gikt eller alderdom. De som tror det lurer seg selv. Visjon Norge er ikke et sosialkontor eller et legesenter.

Denne fjernsynskanalen bryter ikke loven. De lover ingen ting de ikke kan holde. De kommer med sine bønner, men de er overflatiske og LilleNille er overrasket over at seerne lar seg lure. Folk skal i utgangspunktet ikke la seg lure av en blond cowboy med et kristent budskap.

Visjon Norge: LilleNille sier adjø før hun fikk sagt hallo på en ordentlig måte.