Pappas dag

Min pappa har ikke mange dager han markerer i løpet av ett år. Bursdagen selvsagt, høytider likeså. For oss i familien er det lett å merke at 16. august er en helt spesiell dag for min snille pappa.

Elvis Presley døde 16. august. I dag er det, hvis LilleNille klarer å regne rett, 28 år siden hans bortgang. 28 år er ikke et jubileum, ikke på noen måte. Likevel kan LilleNilles lille familie forvente levende lys og Elvis-musikk til den store gullmedaljen i kveld.

LilleNille har aldri tatt diskusjonen med papsen om hva som gjør Elvis helt spesiell. Han hadde en nydelig stemme, ingen uenigheter om det. Likevel var han en kopi. Ikke at han kopierte andre som mann eller i stil, men i musikk. De aller fleste av hans slagere er laget av andre. Sangene er ikke hans egne, selv om Love me tender uten tvil har et Elvis-preg. Han satte sitt merke på musikken, men i utgangspunktet var merket allerede satt av helt andre. Skjønner du hva LilleNille prøver å komme frem til?

Det er annerledes med mange av dagens stjerner. Ikke alle selvsagt, men mange. De skriver sin egen musikk, sine egne sanger og gir det ut som eget materialet. Madonna, U2, Kurt Nilsen, Kaizers Orchestra og mange andre. De lager musikken fra bunnen, og gir seg ikke før det hele er ferdig på en CD-plate. Kvaliteten er blandet, men huff det kan en si om Elvis sine utgivelser også.

Det var ikke meningen å være Elvis-kritisk i dag, 28 år etter at han døde. Dette skal være pappas dag og dagen til alle som elsket sangeren fra Memphis. Det var uansett en fin anledning til å påpeke at Elvis var menneskelig og ikke udødelig. For død er han selv om musikken eller kopiene lever i beste velgående.